Med Jesus til Jerusalem
Fastetiden begynner askeonsdag, i år 17. februar. Bibeltekstene framover til påske handler om åndskamp, strid og utholdenhet i troen. Vi får ikke minst lære om hvem Jesus virkelig er. Vi gjør vel i å følge disse tekstene i ukene fram til påske.
Dette året i koronapandemien skulle vi ha både tid og grunn til å konsentrere oss i bønn og meditasjon over livets viktigste anliggende - vårt forhold til Gud.
Fastelavns søndag (se Joh. 12,20-33) hører vi om noen grekere: Vi ville så gjerne se Jesus. Det ønsket er et godt forslag til oss også denne tiden før påske. Tekstene og hendelsene framover gir oss god hjelp til nettopp å se hvem Jesus egentlig er. Vi ser Jesus i Bibelen. Han sa det selv slik en gang til jødene: «Dere gransker Skriftene og mener dere har evig liv i dem - men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv.» Joh. 5,39
Hvorfor måtte Jesus gå denne veien? Det var ikke lett å forstå hverken for Jesu motstandere eller for hans venner. Det førte til virkelig åndskamp. Vel og merke ikke bare mellom Jesus og hans tøffe motstandere - fariseerne og de skriftlærde. Vi leser i teksten for neste søndag (1. søndag i faste) Matt. 16,21-23, at kampen faktisk stod mellom Jesus og lederen i disippelflokken. Jesus hadde skånsomt fortalt disiplene om at hans vei var lidelsens vei til Jerusalem og Golgata. Han skulle herliggjøres på korset! 1. søndag i faste hører vi mer om den siden. Da Jesus lettet på sløret om sin vei, kom det kjapt fra Peter: «Gud, fri deg, Herre. Dette må aldri hende deg.» Det var umulig for Peter å forstå at den mannen han like i forveien hadde bekjent som Messias, den levende Guds Sønn, virkelig skulle fornedres slik.
Det er vel lite nytt under solen. Mange tenker lett slik fremdeles - dette med Jesus og Gud er ok, men Jesu lidelse, død og oppstandelse, nei det kan jeg ikke noe med. Peter fikk klart svar fra Jesus: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som menneske vil.»
Da står det klart: Jesus måtte gå lidelsesveien - han gjorde det for oss! Det er da denne Jesus vi må få øye på. Jan Byfuglien utfordrer oss tankevekkende slik:
«Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben,
og hyrder på marken og vismenn på kne –
med stjerner som stråler og engler som synger
gir stemningsfull glede og budskap om fred.
Ref: Men har du sett Jesus, som lider på korset
som soner for din skyld, som lindrer din nød;
og har du sett Jesus som står opp av graven,
gir håp om et nytt liv og seier over død.
Du ser kanskje Jesus som lærer og mester,
en fengende leder, et stort ideal,
som gav oss et nytt bud, et bud om å dele.
Vi andre skal tjene og ikke oss selv.
Du ser kanskje Jesus som den Gud har sendt oss
til hjelp for hver sykdom og lidelse svær.
Og det er vår visshet at Jesus vil høre
og svare i rett tid på bønner vi ber.»
Det er denne Jesus som er den sanne:
Jesus, som lider på korset;
Jesus som soner for din skyld;
Jesus som lindrer din nød;
Jesus som står opp av graven.
Det er den Jesus som gir håp om et nytt liv og seier over døden.
La oss samle oss i kirkens bønn på fastelavns søndag:
Herre Jesus Kristus,
i kjærlighet overga du deg selv til lidelse og død i vårt sted.
Vi ber deg:
Vis oss den veien du gikk, så vi kan dø med deg
og oppstå til evig liv, du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder,
en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
God fastetid i hjem og menighet!
Karl Johan Hallaråker, vikarprest Laksevåg og Nygård